Kan man noe annet enn å le etter denne historien??
"Lille Håkon var 11 år, og som andre gutter på sin alder, veldig
nysgjerrig. Han hadde hørt ganske mye om dette med sex av de andre gutta,
og lurte på hvordan det egentlig foregikk. En dag spurte han mammaen sin
om hva sex egntlig var. Hun ble ganske sjenert, og i stedet for å fortelle
han det, anbefalte hun at han skulle gjemme seg bak gardinene og se på sin
eldre søster og kjæresten hennes om kvelden. Dette gjorde han, og dagen
etter forklarte han hva han hadde sett:
Søster og kjæresten satt og pratet en stund, så slukket han nesten alle
lampene og begynte og klemme og kysse henne. Jeg tror hun holdt på å bli
syk for ansiktet hennes ble så rart. Han syntes visst det også, for han
tok hånden under blusen hennes for å kjenne på hjertet, slik doktoren
gjør, men han var nok ikke like flink som en doktor. Det så ut som om han
hadde problemer med å finne hjertet. Jeg tror han holdt på å bli syk han
også, for begge satt urolig og var helt andpustende. Den andre hånden hans
må ha vært kald, for han tok den under kjolen hennes. Søster ble bare
verre av det. Hun begynte å stønne og sukke, og vred seg så hun nesten
falt ned av sofaen. Det var da feberen kom. Jeg vet det var feberen, for
søster sa at hun følte seg heit. Til slutt fikk jeg vite hva som gjorde
dem så syke. Det var en stor ål som hadde kommet seg ned i buksene hans,
og så bykset den fram. Den var minst 17 cm. Jeg sverger. Han holdt den
fast for at den ikke skulle stikke av . Søster ble så redd da hun så den
at hun begynte å rope på gud. Og så sa hun at det var den største hun
hadde sett, men jeg kunne fortalt om de store ålene i sjøen. Søster ble
med et modig og prøvde å drepe den ved å bite hodet av den. Plutselig
gurglet hun og slapp taket jeg tror den må ha bitt henne. Etterpå tok hun
tak i den med begge hender og holdt den stødig, mens gutten tok opp en
mundkurv som han tredde ned over ålen. Han hjalp til ved å ligge oppå
ålen, som basket som bare det. Søster begynte å stønne og vri seg, og de
veltet sofaen. Jeg tror de ville drepe den ved å holde den mellom seg.
Etter en stund sluttet ålen å baske, og søster og kjæresten hennes sukket
lenge. Gutten reiste seg og jeg så at de hadde drept den. Jeg vet at den
var død, for den bare hang der, og noe av innmaten var utenfor. Søster og
gutten var begge trette etter kampen, men de kom snart til liv igjen, for
han begynte å klemme og kysse henne igjen. Jeg antar at ålen er som
katten, den har flere liv. Denne gangen prøvde de å drepe ålen ved at
søsteren min satte seg oppå den, og etter nesten 25 minutters kamp, var
ålen ordentlig død. Jeg vet den var ordentlig død denne gangen, for jeg så
gutten flådde den og skylte skinnet ned i do etterpå..."
Et dikt fra en nydelig liten kunster jeg kjenner.. ;)
Knuste lettvindte drømmer
Knuste en vaklevoren tro
Sakte men sikkert hennes sinn tømer
Alt det vondte som den gang slo
Med påtatt modighet visket i øyekroken
Som en sart og skjør vind
Bestandig bærende på den tærende sjele-floken
Hvordan kan kjærlighet gjøre så blind?
Alle rundt henne så uvitende som kald åndedredt
Men innvendig i henne er hun alt som dø
For det skal ikke være lett
For det verste såret av dem alle, vil aldri blø
Enda ett fra den samme kunstneren ;)
Et barns sinn
"Kommer du?"
Jeg danset bortover på asfalten. Herlig tenkte jeg! Solen
varmet og lyste på Stella.
"Kom igjen da...Kommer du??"
Hørte det, men ville ikke svare.
Som ei lita jente...trippende langs veien,
ikke i stand til å helt og fullt kommunisere
med omverden, bare meg selv og min egen verden. Ikke i
stand til å virkelig bry seg om noe.
"Jeg går nå Stella..Hvis du ikke kommer"
Jeg stoppet og kikket bak meg! Cathrine gikk motsatt vei.
Jeg så dumt på henne med et barnslig blikk og vinket fort.
"tra-la-laa",sang jeg. Stanset et sekund og hoppet
paradis uten mønster.
Innbilt virkelighet.
Webmaster